De vanligste personskadene i byggenæringen, og hvordan unngå dem

Det er ikke til å underslå at en byggeplass er en farlig arbeidsplass. Farlige maskiner, arbeid i høyden, store energimengder, store byggeelementer og utfordrende grunnforhold og terreng kan utgjøre en stor skaderisiko.

Arbeidet for sikkerhet på byggeplassen starter allerede på tegnebrettet. En oversiktlig, ryddig og godt planlagt byggeplass er tryggere enn en uoversiktlig og rotete plass. Riggplanen gir anvisning for bruk av arealer, atkomstveier for personale og kjøretøy, belysning og sikkerhetsskilting og beredskap, for å nevne noe.

En grundig risikovurdering hører med i planleggingsarbeidet. Hva kan gå galt? Hva skjer hvis noe går galt? Hvilke tiltak er nødvendige for å unngå at noe går galt? Dette er sentrale spørsmål man må stille seg. Det vil være forskjellige typer risiko forbundet med forskjellige arbeidsoppgaver og faser i byggearbeidet.

La oss se litt på de vanligste ulykkestypene og hvordan de kan forhindres.

FALL VANLIGST

Den vanligste årsaken til alvorlig personskade eller dødsfall, er fall. Antallet alvorlige skader innenfor denne kategorien var i 2019 nær halvparten av alle innrapporterte skader for byggenæringen. Det ble i følge SSB registrert over 2600 ikke-dødelige ulykker på norske bygg- og anleggs-plasser. I en rapport fra arbeidstilsynet ses det nærmere på et utvalg bestående av 146 arbeidsulykker fra 2019. I denne rapporten var omkring 45 prosent relatert til fallulykker, og av disse var det flere ulykker med døden som følge.

Fall kan også skje ned i heissjakter, fra stiger, lifter og løfteutstyr. Fallhøyden trenger ikke å være stor for at en alvorlig ulykke skal inntreffe. I over seksti prosent av dødsulykkene i en rapport fra 2014 var fallhøyden bare 2–4 meter. Til og med fall fra en gardintrapp kan ha dødelig utgang.

Les også: Kjøpe fallsikringssele? Dette må du huske på!

Den beste sikringen mot fall er solide, fysiske barrierer. Husk at god organisering og gode ergonomiske forhold er ekstra viktig når man arbeider i høyden, slik at vanskelige stillinger og uvante bevegelser unngås. Arbeid i høyden bør skje på egnet underlag. Også riktig bruk av utstyr er viktig. Stiger skal stå støtt og om mulig festes i toppen. De skal brukes som adkomstvei og ikke som arbeidsplattform, og må sikres mot utglidning. Stillaser må ha solid fundamentering og forankring, og stabilt gulv.

ANDRE ULYKKESTYPER

Klemulykker, støt/treff og stikk/kutt er de neste tre ulykkestypene som inntreffer hyppigst på byggeplassen. Typiske tilfeller er når personer blir truffet av bygningselementer i bevegelse ved bygging eller riving, skader ved bruk av stikk- og kuttverktøy fra kniv til vinkelsliper. Klemskader kan skje ved at en person eller legemsdel som kommer i klem, for eksempel under en gravemaskinskuffe. Fingre er mest utsatt.

Riktig opplæring og kompetanse er det viktigste for å unngå denne typen ulykker, sammen med jevnlig vedlikehold og utskifting av verktøy og slitte deler.

DEN MENNESKELIGE FAKTOREN

Mange ulykker skjer på grunn av menneskelig feil, og manglende opplæring er ofte synderen. Men også tidspress og for lange arbeidsdager kan gjøre at folk lettere gjør feil og utsettes for ulykker. Tekniske feil og i kombinasjon med menneskelig feil er ofte årsaken til ulykker. Kurs i fallsikring og riktig bruk av verktøy, i tillegg til jevnlige kontroller av utstyr og verktøy sammen med din leverandør, er en god idé for å forhindre ulykker forårsaket av slitasje eller feil på utstyret.

BYGG SIKKERHETSKULTUR

God planlegging og en sterk sikkerhetskultur, der både ledelse og mannskap sammen arbeider for å sikre arbeidsplassen mot ulykker, er den beste garantien mot alvorlige personskader og dødsulykker på byggeplassen. Med fokus på sikkerhet helt fra starten, gode risikovurderinger og konstant oppmerksomhet på riktige sikringstiltak, bør ulykker på byggeplassen kunne reduseres til et minimum.